HD90-2 -- WITTGENSTEIN LEVER I BERGEN

WITTGENSTEIN LEVER I BERGEN

Kristin Natvig

1. juni ble det opprettet et arkiv ved Universitetet i Bergen over den østerrikske filosofen Ludwig Wittgensteins etterlatte skrifter. Arkivets målsetting er å produsere en komplett, vitenskapelig og maskinleselig versjon av skriftene. Arkivet er opprettet som et delvis eksternt finansiert prosjekt ved Filosofisk institutt, under navnet "The Wittgenstein Archives at the University of Bergen".
Ifølge daglig leder Claus Huitfeldt skal det lages en mest mulig fullstendig og kildetro utgave av skriftene, med et minimum av redaksjonelle inngrep av kommenterende og fortolkende art. Som nevnt i HD 1-90, vil arbeidet basere seg på resultatene av Det norske Wittgensteinprosjekt, som ble drevet av NAVFs edb-senter for humanistisk forskning.

ORGANISERING, BEMANNING, FINANSIERING

Prosjektet er foreløpig vedtatt opprettet for en periode fram til 31. desember 1993. Deretter skal det tas stilling til videre drift på grunnlag av en ekstern evaluering av prosjektets resultater. Det er opprettet et eget prosjektstyre med representanter for de involverte fagmiljøer, HF-fakultetet og universitetets administrasjon. Prosjektet er lokalisert til Norsk termbank ved Nordisk institutt.
Tre stillinger skal knyttes til prosjektet: en daglig leder, en konsulent og en fagkonsulent. Prosjektansvarlig ved Filosofisk institutt, professor Tore Nordenstam, skal bistå Huitfeldt i faglige spørsmål. Førsteamanuensis Kjell S. Johannessen skal ta del i arkivets løpende virksomhet i forbindelse med fortolknings- og redigeringsrelaterte spørsmål.
Det tas sikte på en samfinansiering mellom UiB, NAVF og eksterne fonds. Huitfeldt lønnes allerede som NAVF-stipendiat, og prosjektet har fått tildelt betydelige midler fra Meltzerfondet og Nansenfondet.

ARBEIDET I PROSJEKTPERIODEN

Fram til utgangen av 1993 vil det skje en revisjon og videreutvikling av Det norske Wittgensteinprosjekts tilretteleggings- og analyseredskaper, og ytterligere programvare skal utvikles. Ca. 3200 sider transkripsjoner fra det opprinnelige prosjektet vil bli konvertert og ferdigstilt, og ca. 4300 sider "ny" tekst, hovedsakelig materiale fra perioden 1920-1940, vil bli tilrettelagt. For en fullføring av prosjektet med å tilrettelegge hele Wittgensteins etterlatte verk vil det trolig være behov for ytterligere 2 1/2 års drift.

INTERESSE I UTLANDET

Det er stor utenlandsk interesse for databehandlingen av Wittgensteins etterlatte skrifter. Huitfeldt får stadig henvendelser fra forskere over hele verden som vil ha materiale, eller komme og se på det. Hittil har slike henvendelser måttet avvises, for prosjektgruppen trenger en periode til å arbeide i fred og ro. Fra 1. juni 1991 er det imidlertid meningen at arkivet skal være åpent for forskere ved Universitetet i Bergen og dets gjester. Ifølge avtalen med rettighetshaverne kan ikke transkripsjonene som foretas i Bergen distribueres videre, så alle Wittgenstein-forskere blir nødt til å ta turen til Bergen.
De som ønsker mer informasjon om Det norske Wittgensteinprosjektet anbefales å kjøpe "The Norwegian Wittgenstein Project Report 1988", utgitt av NAVFs edb-senter for humanistisk forskning. Denne omfattende rapporten koster kr 150,- inkl. porto, og fås ved henvendelse til Senteret.